Nova scotia duck tolling retriever
(fra Retrieverhåndboka)
Historien forteller at det satt en gang en andejeger godt skjult ved en strand i Maryland. Tålmodig ventet han på at endene som svømte ute på vannet skulle komme nærmere. Plutselig merket han at endene løftet hodet og svømte mot land. Deres nysjerrighet var vekket av en rev som lekte i strandkanten. Reven viste seg i en kort periode for så å forsvinne, deretter spratt den frem igjen - og slik holdt den på. Endene svømte langsomt nærmere full av undring over revens oppførsel. Nysjerrigheten kostet dem livet, og gav to rever en andestek å fylle maven med. For indianere var det ikke nytt at rever kunne lokke til seg ender og gjess på denne måten. Mic-Mac indianerne i Nova Scotia hadde lenge observert denne litt fiffige måten å jakte på. Antageligvis var det flere som syntes jaktmetoden var interessant, og ideen om å utvikle en rase som kunne oppføre seg som revene på stranden var oppstått.
Tolleren er den eneste av retrieverrasene som systematisk og bevisst er utviklet i Canada. Det er da flere teorier om hvordan den ble utviklet som rase, og den vanligste og mest troverdige teorien er, at en Mr.Allen i 1860 krysset en leverfarget flatcoated retriever tispe med en labrador lignende hannhund. Tispene fra dette kullet ble så krysset med en brun cocker spaniel. Senere ble det avlet inn irsk setter og forskjellige gårds- og gjeterhunder, hvis opprinnelse antagelig gikk tilbake til røde decoy hunder. Decoy betyr lokke eller forlokke og kan nok passe godt som beskrivelse på tollerens arbeidsmåte.
F.C.I. anerkjente den som rase først i 1982. Til Danmark kom rasen allerede i begynnelsen av 1980-tallet, Sverige fikk sin første i 1984 og i 1986 satt den første toller sine labber på norsk jord. Utviklingen av rasen kan til tider synes å gå for fort, med de ulemper det medfører. I Norge er det økende interesse for videreutvikling av rasen. Siden tolleren er forholdsvis ny hos oss er den relativt varierende hva type og eksteriør angår. Vi har i dag hovedsakelig tre typer; en stor og kraftig, litt tung og ofte kortbent variant med masse pels. Så finnes det en noe mindre, spinklere type med feminint hode og ofte svært lys farge. Denne typen er heller ikke så pelsrik. Den siste er en kombinasjon mellom de to andre - altså en hund som er middelstor, tett og kompakt, men likevel velbygget, smidig og kraftig. Den er svært bevegelig med middels lang, tett myk pels.
I Norge har vi i dag et fåtall oppdrettere og årlig blir det født et par valpekull. I vårt naboland Sverige har tolleren hatt en rivende utvikling. En del svenske hunder har også blitt importert hit. Oppdretterne er i dag meget oppmerksomme på faren ved en for rask utvikling av rasen, og legger derfor mye tid og krefter ned i arbeidet med å etablere denne nyeste av retrieverrasene her i Norge.
Tolleren er en meget intelligent, leken og lærevillig hund. Den er som de øvrige retrievere en utmerket svømmer. Apporteringslysten er stor og den skal ha en myk munn. En voksen toller har et rolig og behagelig vesen, størrelsen tilsier at den ikke tar så mye plass, og på mange måter er den en ideell familiehund. Som valp og unghund er den yr og vill, som de fleste andre raser. Under oppveksten trenger den en fast hånd og en sterk leder. Man må for all del ikke la seg lure av dens yndige ytre. Tolleren er myk og medgjørlig, men den har en sterk vilje. Aktivitetsnivået er høyt og den trenger mye aktivisering og mosjon.
En toller er meget lojal og trofast overfor sin familie. Den passer gjerne på hus og hjem og vil varsle enhver inntrenger. Lykkeligst er den når den er sammen med sin leder, det være seg på jobb, i bilen eller hjemme. Rasen har stor personlighet, det er en vakker hund med godt gemytt som både kan og vil jobbe - i følge raseentusiaster?.
Tolleren er en dyktig allround hund. I og med at den er en relativt ny rase hos oss har den ennå ikke fått anledning til å vise sine bruksegenskaper i sin fulle bredde. En lydighetschampion er det blitt og visstnok to viltsporchampions, det er ingen dårlig bragd antall registrerte hunder tatt i betraktning.